Kjemperett

Jusen tar overhånd. Jeg sier ikke at Ropstad har handlet rett, jeg sier ikke at konverteringsterapi er bra – jeg sier bare at vi har sluttet å tenke som mennesker. Så gjorde Ropstad en feil, nei – verre; han gjorde en ulovlighet. En minister gjorde noe som ikke er lov. Få ham bort. Korsfest! Så har noen mennesker et verdensbilde med bare to kjønn. De får kognitiv dissonans av folk som er annerledes, og vil konvertere dem. Bort med dem. Korsfest! Sist valg i USA endte med at representanter for de to partiene stod på gata og skrek til hverandre. Og de som ikke skrek, begynte å pusse riflene. Bort med dem. Korsfest!

Vi vet hvor et samfunn som har mistet hjertet sitt ender. Likevel styrer vi med stø kurs i den retningen. Det forekommer hatefulle ytringer. Noen blir lei seg, det må være ulovlig, så vi lager en lov mot å bli lei seg. §185. Et alternativ kunne jo vært å faktisk oppføre seg som folk, men det alternativet forsvant i polariseringen. Polariseringen som sier at når noen mener noe annet enn oss, må de være gale, onde eller idioter – stryk det som ikke passer. Så hvordan begynte vi å polarisere hverandre. Hva var det som skjedde. Vårt samfunn har gått seg vill, og finner bare en skog av lover og regler. Som middelaldrende mann husker jeg nittitallet, en tid hvor det bare var blitzerne og nynazistene som oppførte seg som vi gjør i dag. Vi andre var rykende uenige, men vi skrek ikke slagord og marsjerte i gatene. Vi tilhørte ikke en sekt med kleskode og frisyre. Nå gjør vi det. Fordi vi kan slippe ut våre primalskrik uten å måtte stå til rette for det. Vi sitter skjult bak våre skjermer med hilseforbud og tometeren, og er sosiale enveis. Problemet er bare det at dette er dyssosial oppførsel vi slett ikke har. Ikke nå heller. Akkurat som på 90-tallet oppfører vi oss. Men nazistene og blitzerne har flyttet inn på nettet og gjør oss utrygge. Så vi må verne oss. Verne oss mot alle dem som tenker annerledes. Og siden vi ikke kan nå svina, må lovens lange arm ta dem. Akkurat som på 90-tallet. Men dermed sorteres også de ut som vi før diskuterte med. Nå er det ikke nazisvina vi vil til livs, det er homohaterne, det er skattesnyterne, det er – ja det er alle de vi ikke liker. Og siden vi slipper å snakke sammen, sender vi heller en anmeldelse.

Tidligere kunne folk finne på å skrive bok om sine venner, de homofile. I dag tør ingen skrive lignende bøker om sine venner, de konservativt kristne. For de konservativt kristne, de som er så seksuelt forvirra at de vil forvirre lille Kim til å konvertere sin seksualitet, de tør ingen si at de kjenner. Og strengt tatt er det vel ingen som kjenner dem, vi holder tross alt tremeteren når det gjelder dem.

Politikere skal selvsagt være forbilder, og et forbilde må ikke være menneskelig. Da er det jo ikke et forbilde, men bare et menneske. Halvgudene, politikerne, blir derfor valgt på bakgrunn av om de er feilfrie eller ikke. Om de er gode politikere, spørres ikke etter. Ropstad har tatt en økonomisk snarvei i gråsoneland. Etter noen uker med roting i lovbøker, kom diverse professorer i jus til at snarveien ikke var kosher. Moralen er at man skal spørre jusprofessorer til råds, ikke vanlige rådgivere. Ethvert menneske som kommer ut for slike inkurier, gjør opp for seg og går videre. Men ikke en politiker. Plutselig er et livsverk til ende. Liten tue. Hurra for media, og vitsen var?

Og her er vi ved fellesnevneren ved våre konservative venner, politikerne og vår motvilje mot annerledes tenkende: Vår manglende empati. Hva med å respektere først og dømme siden? Vi fikk kanskje bukt med en pandemi. Vi fikk bukt med empatien samtidig. Vi tåler åpenbart ikke at folk dør av kinesisk influensa. Tåler vi at samfunnet ikke sosialiserer lenger og dermed visner? Vi har sluttet å ha rett, nå har vi kjemperett. Med bakgrunn i kristne sekter, vet jeg hvor selvbekreftende verden blir når de eneste menneskene man snakker med er enige med meg selv. Nå spisser søkemotorer og sosiale medier alle mennesker til å tenke som et sektmedlem. Dette er farlig, for nå finnes det ikke lenger et korrektiv blant de annerledes tenkende. Nå finnes ikke de annerledes tenkende. Nå har folk sluttet å tenke. Alt er blitt matematikk, alt er jus. Før kunne man gå ut av en sekt og inn i et samfunn. Nå har vi et samfunn av sekter. Det verste er at jeg har kjemperett.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *